Gutta I Calcutta!

Dette er altså siste gang det kommer en godpost i postkasten, i hvert fall for denne gang. Selv om dere sikkert er begeistret for mine godposter, så ville det vel heller blitt noe spesielt hvis jeg skulle fortsette å sende disse mailene i all evighet.

Er kanskje ikke like naturlig å sende mail om hvordan magen har det, og hvordan det er å gå rundt i gatene i Hurdal. Du skal selvfølgelig ikke se bort i fra at jeg sender en mail om hvor godt det er å komme hjem, hvis det blir godt da. Ellers skal jeg nå prøve å gjøre bloggen min litt mer fancy når jeg kommer hjem, med bilder og såntno. Men når det tar 45min å laste opp et bilde med mobiltelefoninternett her nede, så skjønner dere jeg ikke har tålmodighet til sånt. Jaja dette kan jo fort bli en skikkelig klissemail der jeg gjentar meg selv om verdens urettferdighet, og om hvor rare vi er i Norge. For å forhindre en mail som kun har denne ene stemningen, har jeg i dag valgt å sette på musikk til arbeidet, det betyr at mailen nok vil være preget av hvilken musikk jeg hører på. Nå har det seg slik at jeg har hørt gjennom all musikken vi har. (Når det tar 45 min for å laste opp et bilde, tørr jeg ikke tenke på hvor lang tid det vil ta før man får høre toner hentet fra worldwideweb.)

Men i dag har jeg satt på Ukjent Artist, så da er jeg sikret å ikke kunne bestemme sinnsstemningen i godposten på forhånd. Snakk om å være spontan.

Ettersom jeg i løpet av de 18 første linjene egentlig ikke har klart å si noe som helst, skjønner du at dette er ment å være en skikkelig lang mail. Det skal det bli, så hvis du sitter i en stresset posisjon, eller må skikkelig tisse vil jeg anbefale deg å ta en tur på do før du leser resten. Eventuelt kan du vurdere å printe ut mailen å ta den med deg i badekaret, det var nå bare en tanke som slo meg. Hehe. Den mailen skal bli lang fordi det er den siste mailen og jeg må avslutte med stil, også er det jo meningen at dere ikke skal savne disse mailene derfor skal alle være skikkelig møkkalei etter å ha lest denne.

Dette er forresten ikke bare en mail men også et blogg innlegg. I den sammenhengen blir den kanskje enda lengre, men samtidig er det mange som leser bøker og der kjenner dere ikke de det skrives om en gang, og det faktum at de fleste bøker er rent oppspinn synes å være uten betydning. (basert på en sann historie du liksom, det er Macgyver også, Jaha.)

Jahajaha. Nå skal det altså strømme på. Jada, Neida, sådetså.

Jeg kom til å tenke på at det er jo mange rare typer og typinner som mottar disse mailene, og jeg kan på en måte ikke tilpasse meg kulturen deres. Humoren til for eksempel min tante, er sikkert litt ulik din. Jeg har med andre ord ikke en lett oppgave.

Heldigvis har jeg skikkelig, skikkelig god erfaring i tilpasse meg kulturen.

Jeg skal ta og fortelle en skikkelig godhistorie om en luring som heter Ivar-Hugo som var her i India en tur. Han kom til India i 1932 og trodde at alt her var omtrent samme greia som Trondheim der han kom fra, tror det er tilfeldig at han er trønder. (nå ruller Smooth Kriminal over ørene, det kan ha en påvirkning på historien, at Michael Jackson kommer i kategorien ukjent artist var forresten nytt for meg, oioi nå er sangen snart slutt. Tror jeg tar på repeat, ellers har sangen bare fått påvirke en lang parantes.)

Ivar Hugo hadde med seg en søt liten eselfole nedover til India, nei han ridde ikke hele veien. Daaha. Han tok den om bord i ikke ukjente Staatsraad Lemhkul som ofte var innom India på den tiden.  Han begynte å ri på dette eselet sitt, og ridde fra kysten og litt innover i greiene. Første møte med lokalbefolkningen gikk heller dårlig(og verre skulle det bli) han hadde med seg en fæla hagle, det er vanlig for trøndere, når han ble sulten tok han opp haglen og skjøt en hund, han ville så gjerne ha en hundesteik, det er vanlig for trøndere. Men denne hunden var hellig for hinduene og de ble helt gærne og ville lynsje både eselet og Ivar-Hugo, nei forresten ikke eselet for det er også hellig. Ivaren løp av gårde nærmest med eslet på ryggen inn i skogen. Nå hadde det seg slik at denne Ivaren snakket bra trøndersk, da han er fra Trøndelag, så da Inderne tok igjen den slitne mannen, hulket han bare ut på trøndersk. ÆÆ viiil jo bare ha mæ en hundstæk. Itj dræp mæ. Dialekten var så fryktingytende at lokalbefolkningen trodde han var besatt så de turte av gårde. Da hunden var oppspist fikk Ivaren skikkelig ondt i magen, han fikk rett og slett diare. Men dopapir fantes ikke, da ble han så fra seg at han bare dro buksen opp. Å ta med seg slike ting hadde han selvsagt ikke tenkt på, Antibacen lå også igjen hjemme i Trøndelag. Karen ridde langt om lenge til han kom til en by inni dypet av India, her prøvde han å hilse på noen kjekke indere men de skjønte ikkeno når han skulle ta dem i hånden. De trodde han hadde tenkt å ?disse? med dem så de jagde ham og eselet langt inni skogen. Der støtte han på to kvinner som var og hentet ved, han smilte fint og ville gi dem en liten klem fordi de så greie ut og greie folk kan man klemme. Damene tok ikke dette så fint, så de løp fort hjem til landsbyen forferdet over det de hadde opplevd. I landsbyen ble det fæla oppstus, og de kom etter Ivar-Hugo, de tok eselet fra ham og han måtte flykte opp i et tre. Da de omsider var vekke kom Ivar seg ned og tenkte, fytti. Så gikk han litt molefunken videre mens han mente å kunne høre en Thomas Dybdal melodi. Han kom trøtt og sliten fram til en liten landsby, han tenkte at om ikke alle forstår trøndersk, så er vel kroppspråk likt over hele verden. Da han skulle spørre om å få mat, tok han hånden opp til munnen og begynt å ?latespise?, dette skjønte befolkningen, og gav ham bambusjuice og døl, det var ikke så godt tenkte Ivar. Så skulle Ivaren spørre om å få litt vann, men det gikk nå ikke bra. For hver gang noen lurte på om han ville ha noe vann, nikket han fælt med hodet og sa, Æ kunn no tænk mæ litt vatn ja. Men det betyr noe helt annet på santali og oppognedhoderisting gjør man bare dersom man har lyst å gifte seg. Så folket trodde det var dette karen var ute etter, men det ekke bare å gifte seg vettu. Først må man finne en mamma og pappa som vil gifte vekk ungen sin, det var det ingen som ville for karen hadde en skikkelig rar snurrebart, det er vanlig for trøndere. Karen gikk litt videre for å finne vann, da han kom til neste landsby ble han bedre mottatt med blomsterkrans og det hele. En skjønn bondekone begynte å vaske beina til Ivar-Hugo det syntes han var ganske så eksotisk og godt, for slikt gjør man ikke i Trøndelag. Men da konen tok tak i beinet og holdt fast ble han redd og rev seg løs og løp av gårde. Det hele ble en skikkelig kulturkræsj. Trønderen løp til han endelig kom til et vann, der drakk han og endte opp med tyfoidfeber. Nå lengta Ivar-Hugo skikkelig hjem så han fant seg et svin, de er vanlig i trøndelag også(dyret altså). Han humpa gjennom landet, og kom seg til havna og reiste sporenstreks hjem til Trøndelag, både sjokkert, sliten og syk. Der skrev han boka, ?Mitt besøk med den primitive kulturen.?

Denne historien gjør unektelig inntrykk, den ble fortalt meg av en kar på landsbyen langt inni ?bushen?.

Historien forteller oss hvor gale det kan gå hvis du reiser et sted og ikke er interessert i lære deg hvordan tingene fungerer dit du er kommet. Hvis du ikke har respekt for at ting er annerledes, og menneskene der tenker annerledes, så kan du komme opp i ganske mange kinkige situasjoner. Vi har faktisk kommet opp i en del av de samme situasjonene som Ivaren, men har kanskje løst de en smule bedre. Og vi har faktisk funnet ut denne boken som er skrevet kan du like godt kaste på bålet, for det er ikke slik at andre kulturer er mer primitive enn vår. Jeg tør påstå at den vestlige kulturen som til og med har nådd landsbyen i India, ikke skaper særlig mye godt. Nå tenker kanskje noen av dere, jaja, men det er jo det du driver med, sprer vestlig tankegods og kultur. Det er jo riktig at jeg ikke er indisk og ikke hører hjemme her, men nå er det sånn at andre karer allerede har gitt et inntrykk av vesten her nede, for eks Hugh Hefner, Pamela Anderson, Ronald Mcdonald, Georg Bush, og Dolly Parton.(ikke alle karer) Kanskje er det ikke så gale at det kommer noen som ikke ligner så altfor mye på disse ned til India. Kanskje noen bør si at dere kommer ikke til å bli lykkelige av å slenge dere på samme bølgen som oss. Så er det klart at noen av dere vil hevde at Jesus kan slenges på listen over vestlige som har ødelagt kulturen rundt omkring i hele verden. Da vil jeg bare minne om at Jesus overhodet ikke er vestlig, og at han er en av de tingene som ikke hører mer til i Norge, enn andre steder.

Så historien fra landsbygda i India, om Ivar fra Trondheim, kan definitivt lære oss et og annet.

Noe annet som ikke handler om kultur eller landegrenser er det som gjelder retten til å leve. Blir det ikke litt feil at så mange mennesker skal gå og legge seg på gaten uten å ha fått mat hele dagen, eller dø av sykdommer de ikke hadde trengt å dø av? Gjør vi en bra innsats for at vi skal se en forandring på det? Jeg synes kanskje ikke vi gjør det, og vi har faktisk muligheten til å påvirke de som styrer, og gjøre noe med sånn det er, i hvert fall i større grad enn en inder på gaten som ikke har fått lov å lære å skrive fordi han var feil kaste.

Oioi. Dette ble påvirket av julesanger fra Jahn Teigen og Alf Prøysen. Ikke rart det ble litt krast både mot den ene og den andre. Hvis du synes dette ble litt sært for du skylde det på musikken. Vet i hvert fall at Tore(og kanskje Sigrid også) rister på hodet. (Hvis han leser dette då)

Jaja er du ikke falt ut endå? Det er jaggu imponerende.

Jeg har fått med meg at Andre har skrevet en ganske lang mail om hva vi har drevet med i det siste, tror ikke jeg gjentar det. Men jeg har nå vært med på noe av det jeg også. Vi henger nå på en måte sammen vi fire. Kristin, Silje, Konemor og meg sjøl, men det har nå vært skikkelig fint det. Nå er det på tide å takke for turen, for nå er det faktisk slutt. Om litt over to døgn er vi kanskje allerede på vei hjem til Norge, det synes jeg faktisk ikke er så dumt. 16.10 skal flyet være på Gardermoen på søndag og på torsdag før påske er jeg på mitt hjemsted, der blir det lite med kulturell tilpasning håper jeg. Regner med det blir en klem eller to, som du kanskje utifra historien om Ivar har skjønt at det har blitt veldig, veldig, veldig lite med her nede. Fikk en klem eller to på bursdagen mener jeg å huske. (av nordmenn vel å merke) Fy feite.

Mye annet jeg ikke har gjort i det siste også, som å være på et reint rom, eller bad. Ikke har jeg spist grovbrød på 5 måneder heller. Eller lest en norsk avis, utenom Dagen men den teller ikke. Jada, Dagen blir sendt til India for å spre det gode budskap.(om homofilidebatten i Norge) Vet ikke om det er dumt eller bra at ingen forstår hva som står der jeg. Huff, nei nå var jeg litt stygg, bestemoren min leser Dagen. De har da bra artikler også. Ikke at VG eller Se og Hør sprer om seg utelukkende med oppbyggelig lesestoff. (Jo da jeg skal lese VG når jeg kommer hjem.)

De siste dagene har vi vaert i Kolkata, og det har vaert skikkelig bra. Naar jeg skriver det under 12 timer til jeg skal hjem. Det er rimelig rart at i morgen paa denne tiden, saa er jeg i Norge. Naa skal jeg ut aa kjope noe skjerf og noen elefanter ogsaa er jeg paa vei hjem. Denne byen minner ikke mye om Oslo maa jeg inromme. I dag har vi vaert paa badeland, og der hadde vi en rimelig merkelig opplevelse. Vi var der med fire engelske jenter, ogsaa kommer det en inder og drar meg med opp i sklie mens de har blitt kvitt meg, drar en av inderne ned buksen og viser stolt fram utstyret til de indiske jentene og Andre, og han tok ikke opp buksen heller. Nei, det var saert. Saa begynte de aa folge etter oss rundt om paa badelandet. Men vi tok en prat med de, og da gav de seg. De tror kanskje vi vestlige kommer fra porno land? Eller rettere sagt at vi lever litt som i en pornofilm.

Nei, nå tror jeg du og jeg har fått nok godpost. Denne er forresten litt mer eksklusiv en de andre, det er nemlig stort sett bare de som har gitt en lyd fra seg som får denne, eller de jeg liker så godt at jeg driter i det og satser på å ta opp kontakten når jeg kommer hjem. Ja, Tone D. Aaberge du er en av de. Hun skal visstnok ha vært i samme byen som oss(langt inni India), det tviler jeg fortsatt på. Men det var en gjeng som sa at ?Idol Tonne? fra Norge hadde vært på skolen deres. Kanskje du kan gi meg et svar denne gangen? Jeg er grei selv om jeg ikke har Gucci briller og BMW skjønner du.

Okei folks.

Over og ut. Jeg kommer hjem. Gå med Gud.

Ellers må dere bli kjent med Silje, I LOVE SILJE! Skikkelig festlig..

Klem Trygve, XXXXX?.Betyr kisses in engelsk.

Special Edition

For alle dere ivrige bloggere, så har dere kanskje fått med meg at jeg har blitt ?tikket.? Det betyr at jeg er nødt til å si 5 ting om meg selv som dere kanskje ikke visste om fra før. Artig. Jeg har blitt tikket av Ann Kristin, som blant annet er kjæresten til Peter. Pleier ikke å alltid å følge slike oppfordringer, men man kan jo gjøre et unntak når man er i India. Jaja dette kan jo bli artig. Ka skal man si? Vil jo helst ikke komme med detaljer som kan skade meg i hvis jeg skulle bli statsminister.

1. Jeg har faktisk sett forloveden til Christoffer naken før han. (om han har gjort det da, hehe.) Vet ikke om det er lov å gi forklaringen i denne leken jeg, men vil helst ikke at noen skal få tanker om et trekantdrama når jeg vi står der sammen i bryllupet. (derfor må jeg få lov å si at det var i tiden før det var flaut å være naken.)
2. Jeg var fast bestemt på å bli fotballproff i Liverpool, og jeg har ikke tenkt å gi opp målet enda. Hvis Gud vil.
3. Jeg smakte ikke alkohol før jeg var 18 år, men har smakt noen ganger etterpå. Også har jeg vært på exodus, mer enn ti ganger. Hehe.
4. Jeg har kjørt bilen til pappaen min altfor fort. Huff, tror ikke pappa er en for ivrig blogger. Ca 80 ganger 2. Hvis jeg blir statsminister gjorde jeg det i Tyskland, og er ikke stolt av det. 
5. Jeg var skikkelig forelsket i Maren i 8.klasse på ungdomsskolen. Det gikk aldri særlig bra, og jeg er over det i dag. Hehe.

Jaja så skal jeg tikke 5 nye ofre, som må gjøre det samme. Da må jeg vel kanskje tikke noen som det er sannsynlig at kommer inn på siden min.

1. Tone Damli Aaberge. Siden vi har vært i samme indiske by, Dumka. (Blant andre grunner)
2. Olav Dørdal (han er skikkelig morsom, i hvert fall for å være teologi student.)
3. Maren fra 8. klasse
4. En eller annen inder som bor i Norge, kanskje en Raj eller Kali.(indere kan vaere morsom de)
5. Mette Haaland(ja naa er det bare aa legge ut. Fifa Mette er konge)

Hey!

This is the point of your life, don?t miss out, read this blogg, it will blow your mind!

Endeilig kommer det Godpost fra India igjen. Den nest siste i sitt slag, når denne mailen blir skrevet er det bare to uker til vi kommer hjem til Norge. Og det er faktisk rimelig sykt. Og hvis du noen gang har gledet deg til å komme hjem fra ferie, kan du gange den følelsen med 9 også har du min gledesegtilåkommehjemfølelse nå. Den sist måneden har vi levd ?isolert?(det er nok av andre mennesker da) uten internett og telefon. Vi har nå klart oss tålig bra. Vi har blant annet.

-         Fått blomsterkranser.

-         Fått mange ulike Bodo skjerf, noen stilige oransje.

-         Drukket te, i mengder, og tisset tilsvarende. Gjerne 6-7 ganger om dagen.

-         Fastet

-         Sovet på plankesenger.

-         Bestilt flybillett til Bergen, torsdag 29. mars.

-         Lest bøker, samt kjedet oss og ikke kjedet oss.

-         Ridd på elefanter, og sett nesehorn.

Jadajada. Det er ikkje måte på, men nå har vi altså tre dager igjen på det stedet vi har nå, så skal vi ha fire dager på basen vår. Så reiser vi til Kolkata der vi skal være en uke før vi reiser hjem 18. mars. Så hvis du hadde tenkt å sende en mail til meg mens jeg er i India begynner tiden i timeglasset å renne ut. Noen har vært ganske flinke, de siste mailene har jeg ikke fått svart på, men bare lest.

Ellers har jeg en viktig melding til de som tenker å være med på påskeleir. Fredag/Lørdag ? Tirsdag blir det påskeleir på Mjølfjell. Der er det allerede en god del påmeldte, blant annet meg og Andrè. De som vil være med kan ta og ringe til Pappaen min, han er ganske koselig, så det er bare å ringe. Det blir en kongeleir, der vi endelig skal få stått litt på ski og vært litt med andre folk en middels morsomme indere. Hvis du ikke skal være med fortvil ikke for det blir nok moro i Blomen resten av påsken.

En nokså vanlig dag i India.

Tenkte jeg skulle ta dere med på en ganske vanlig dag i India(Assam), slik kan en lørdag utarte seg. Dagen starter 7.15, de fleste indere står opp ca 6.00 men siden vi er hvit i huden sover vi litt lenger. Frokost er 7.30. Slik er det faktisk hver dag, så det virker for meg rimelig unaturlig og sært å sove til 11.00 uansett grunn. Til frokost får vi alltid egg og loff. Det er helt uten unntak, grovbrød er et fremmedord i India. Det er kald melk og juice også. Og ost, skinke, og makrell i tomat. Etter frokost er det som regel en del dødtid der man like godt kunne sovet, dødtid er det en del av forresten. Så da leser man litt i boken sin, og er man tom for bøker kan man lese litt i Bibelen som forresten er en bok, og den går ikke tom. Denne lørdagen skal vi en tur på markedet. Der er det masse boder og mennesker å styr. Griser henger her og der, og man kan velge seg en levende kylling som på noen minutter blir flodd og solgt. Jaa vi har spist myyye kylling. Er man heldig får man tak i en Pepsi, eller en sjokolade på markedet. Det meste av sjokoladen smaker litt jallaballa men vi har funnet en sjokolade som heter Munch som i Edvard Munch og den er skikkelig bra. Cant stopp munching. Så leser vi litt i avisen om streiken som har vært og kanskje et terrorangrep. Assam har sånne gærne frigjøringsgrupper som smeller av kinaputter, også ser vi bilde i avis av Brede Hangeland som scorer mot MANU, det er et av dagens høydepunkt også skryter vi fælt av at han kommer fra samme stedet som oss, og vi kjenner han godt. Så treffer vi noen søte indiske jenter som vi skal på vorspiel til om kvelden. Ehhh.. Det var visst noe vi ikke hadde opplevd. Indiske jenter snakker ikke engelsk, og ikke snakker de med hvite gutter på 20 heller, har ikke blitt bedre etter jeg ble 21 heller. Så på 5 måneder har jeg ikke flørta, så dere får bære over med meg hvis jeg er litt usikker og ståttrende i kontakt med det motsatte kjønn når jeg kommer hjem. Og guttene må forbrede seg på litt leiing og kosing, det er nemlig slik det funker her. Menn koser ikke med konene sine, og kjærester har man ikke, så derfor koser man heller med nabogutten. På markedet maser en hel del folk på oss om. How do you like India? Også maser vi litt i vei. Så får vi te og kjøper betelnøtt, som vi tygger litt på å koser oss. Det er på en måte indisk snus, uten tobakk. Ja det er selvmotsigende. Når vi kommer hjem er det bønnemøte som varer nokså lenge, også er det te. Også besøker vi en skole, der barna synes det er heeelt sykt å få besøk fra Norge, og de smiler og tar oss i hånden og løper etter oss når vi går. Og gir oss blomsterkranser og synger sanger for oss, så synger vi litt og fortell litt om hva vi driver med og om Norge med alle fjellene og midnattsolen. ?The land of the midnight sun?. Det faktum at det bare er i sameland det er midnattsol er mindre viktig. Også snakker vi litt med noen lærere som lurer litt på det politiske system i Norge, også får vi høre litt om India, der politikerne stort sett er gjennomkorrupte. Vi skal faktisk være rimelig fornøyd med politikerne våre. Neida sier ikke de er kjempe kule, men tror ikke så mange mottar mer penger under bordet enn over. Hvis du synes bord er vanskelig, så er det liksom et uttrykk for å få penger uten at noen vet det, for noe bare du vet om, og kanskje kona de. Ellers kan du kjøpe mye for penger i India, som karakterer, sertifikat, og en god jobb. Hvis du ikke har penger eller de riktige kontaktene, hjelper det heller lite med gode karakterer, pågangsmot og utringing. Tror kanskje ikke jeg har sett en utringing i India enda.

Etter en såpass lang dag blir vi litt trøtte så vi spiser litt mer ris. Etter det skjer det ikke særlig mye, etter mørket kommer er det liksom ikke noen nevneverdige aktiviteter, så da håper vi at lyset ikke går mens vi spiller litt kort eller leser en bok, eller spiller FM. FM er gøy i India.

Så får vi kanskje litt te, så vi er sikret minst tre dobesøk før dagen atter gryr og en ny dag i Indien venter. Stølhet kan forekomme når vi vokner grunnet mangel av madrass, men Olav har alltid sagt at sånt får man god rygg av, det stiller jeg meg kanskje litt tvilende til.

Ja så sånn kan en dag være i India, en ganske så vanlig dag. Det kan jo virke litt kjedelig. Og det er det jo til tider, men det er skikkelig bra også. Man får liksom være med på noe som er helt annerledes, man får mer tid til Gud. (Døgnet har fortsatt bare 24 timer, og Gud eksisterer like mye hele tiden, men man har liksom bedre tid til å snakke litt oppover) Og tror nå ingen av oss fire India folks angrer overhodet på at vi endte opp i Indigo, når det er sagt så er jeg så gleder jeg meg som et esel til å komme hjem til Norge, å se alle dere igjen. Det er nesten usannsynlig å komme hjem, har jo vært her rimelig lenge, så det er godt jeg snart skal hjem før jeg blir helt indisk.

Men, men det ble nå ganske så langt dette her, og kanskje litt kjedelig.(For storforlangete nolduser som har noe å gjøre på døgnet rundt.)

Oki, gleder meg veldig til å se dere i påsken! Veldig er kanskje ikke riktig ord men bruker det for å ikke virke for sentimental.

Klem Trygve

Ja, nå er det riktig så lenge siden jeg har fått gitt noe livstegn fra meg i India. Faktisk 3 uker siden forrige ”fellesmail” og blogupdate. Fellesmail er litt fy-ord i mine ører. Det kan virke som en sånn idiot mail der man får presentert en eller annen idiotisk tekst, også skal man sende den videre hvis ikke får man uhell i kjærlighet de neste ti årene. Personlig har jeg aldri verken svart eller sendt en slik mail videre. (Det slår meg i dettte øyeblikk at det kanskje er noe disse mailene)

Men uansett skal jeg prøve å finne et nytt navn. Nyhetsmail? Det er jo ikke akkurat verdensomspennende nyheter jeg kommer med da, men. Eller kanskje vennerogkjentemeddelelser, kanskje litt langt? Tror jeg kaller det Godmail jeg. Det kan jo hentyde til at det er mail fra Gud og det er det jo ikke då, men Godpost er bra.(jada jeg vet at post er et engelsk ord)

Ja, som dere skjønner har jeg et behov for å skrive litt hjem. Det er jo litt sånn at det er kult å fortelle om ting som er litt utenom det vanlige. Og India er litt utenom det vanlige.(Eller kanskje Norge er utenom det vanlige) Også er det nok sånn at dere ikke legger så godt merke til at jeg ikke er i Norge og sammen med dere. Men jeg merker det veldig godt. Jeg er jo for det meste sammen med tre andre. Det skaper nok et behov for å ha noen andre å si litt greier til. Og når jeg får mail igjen er det skikkelig godt. Mange har vært flink å sende mail tilbake! Jeg har ikke vært like flink å svare. Men nå har det seg sånn at vi ikke har hatt internett tilkobling på lenge, og strøm er det faktisk heller ikke overflod av her i India.

Siden sist mail, har det skjedd litt saker og ting. Jeg gidder(og det gjør sikkert ikke dere heller)ikke å skrive alle mulige detaljer og sånt no.

Men siden sist har vi for eksempel spist på resturant i Dumka, dumt ka? Det førte til en aldri så liten mageinfeksjon. (Oversatt- man tisser bæsj.) Det var en rimelig spesiell opplevelse for meg å ikke ha lyst på mat. Det tror jeg mange av dere har problemer med å se for dere. Men jeg hadde ganske så liten lyst på mat, særskilt mat med indisk smak. Og det meste av maten i India, smaker indisk. Men nå er jeg frisk som en fisk, og appetitten er back in buisness.

Vi har fått vært med på en konferanse i Calcutta, ”Purpose driven church”. Det var faktisk ganske spennende. I India bruker man kanskje ikke tiden like godt, men man holder på lenge med en ting, så dagene på konferansen, begynte 8.00 og var ferdig 21.00. På festivalen kjøpte jeg en bok.(som jeg har storforbruk av her nede) Den heter Purpose Driven Life, og er på engelsk.(Noen liker å sette min engelsk kunnskap i et dårlig lys, men etter min mening er det onde tunger.) Men boken er faktisk riktig så spennende, den er litt sånn ”Halleluja,” med noen amerikanske undertoner men dog, kjøp den og les den!

Etter konferansen har vi fått vært med å jobbe litt i et ungdomsarbeid. Ungdom her nede sliter litt med en litt tung Gudstjeneste(kanskje i likhet med oss), derfor skal vi være med på å prøve å starte et selvstendig arbeid blant de unge.

Akkurat nå sitter jeg på landsbyga, på et sted kalt Kairabani(bananskogen). Og mitt neste gjørmål er å legge meg å sove på bordet. Ja vi har bord til seng. Det er hardt, så jeg gleder meg ikke veldig. Her i bananskogen er det en del aper. Og i dag kom det en paringsklar ape på besøk. Den fant Andrê nokså attraktiv.(merkelig nok sier du?) Apen gjorde riktig nok ingen forsøk på å antaste vår gode venn. Men Andrê gav apen en klaps med avisen. Og det var tydeligvis nok for den mannlige apen. Da begynte den å røske litt i snabelen og vips, apesæd på verandaen. Heitane. Visste ikke aper drev med sånt.

Vi har det på film. Voksenfilm.(Vet vår familie ikke er god på sensur, men det kan jo være en ide å holde dette avsnittet utenom høylesning for besteforeldre og lignende.)

Ellers har vi fått vært med på en av de indiske kristne sine juletradisjoner. Vårt land bugner jo over av mer eller mindre latterlige juletradisjoner. Det gjør for øvrig ikke India, de fleste her tror jo Jesus var en mennesketype og profet, ingen vits å gjøre for stort nummer utav julen da. Men en tradisjon har vi fått vært med på. De kristne her går for tiden rundt i nærområdet hver kveld, og synger ”julesanger,” danser og står i, også ber de for familiene de besøker. Litt som julebukk. Bare mer åndelig. Det har vært fint å være med på, og det gir mer mening enn mye av nissegreiene vi gjør på i Norge. Men ellers går altså adventstiden rimelig stille forbi her i India. Julegavemas, styr og stress, julekaker, julebrus, kakemenn, julebord og alt annet virker langt unna. Og når gradestokken viser 20 grader er det ikke helt jul. (har ikke sett noen gradestokk i India, men jeg gjetter) Kommer til å savne julen i Norge, og alle kjente, men vi skal jo feire jul i Norge veldig mange ganger. Så vi klarer oss fint en jul uten norske greier.

Men nå kaller bordet(sengen).

Får sende en god jul melding seinere, men dette får bli alt for nå. Vi har det godt, men det skal bli godt med ferie, i Nepal og Thailand. Det er selvfølgelig litt på kanten å drømme seg vekk til god mat og gode senger i Thailand, men sånn er det nå.

Gud velsigne dere alle.

Johar.. Isor den ba Saraheva.

Jepp. Jeg prover aa laere Santali, faktisk et sraak i slekt med ungarsk, finsk, samisk osv. Hvordan det har kommet inn til det nordostlige India er jo et mysterium i seg selv. Spraaket innholder ogsaa en del grammatiske mysterier.

Vi har det saers bra! Begynner aa bli kjent med en del Santaler, de er morsomme typer, noen gaar rundt aa tygger paa Pan Masala. Det er en frukt/plante/nott og smaker litt som saape. Paa sikt maa jo dette kunne erstatte snus.. Maa kanskje forhore meg om det er noe farlige greier, hehe..

Nei. Det ekke det. Det er notter. Ikke farlig.

La meg ogsaa fortelle at jeg er gift med en kar som heter Andre. Vi er gift i et aar, vi er paa en maate sammen twentyforseven. Og han er som menn flest. Rydder aldri, raper og fiser i et sett. Og dessuten skal han alltid ha av lyset om kvelden. Og han har aldri lyst aa ligge i sengen min. Ogsaa lager han saann knitre lyd naar han ler. Krakra... Tipper Trygve og Tone er gla for aa slippe rotet hans.(Bare rotet altsaa)
Faktisk tror jeg det er to hus i Blomsterdalen som er blitt en del ryddigere etter to typer flyttet til India.

La meg gi et eksempel. Naa begynner Andre aa mase om at han skal ha PCen. "det errr snakk om at andre skal gjore noe." Men, men han har gode sider og. Og til hans framtidige kone. Du faar mange utfordringer(han trenger litt oppdragelse av og til). Men du faar nok mange gode stunder. Veldig mange!

Hoho. Men nok om min ektemann.(for et aar)
Naa maa jeg gaa paa do. Det gjor jeg ofte for magen er litt som en sakkosekk. Moro.

Forresten. Tore: Jeg har betalt! Men Toffie har sikkert ikke. Saa naar han kommer innpa siden maa han betale 450 kroner til Tore for bilavgift for Russebilen. Og hvis noen lurer hvem den mystiske Lise er saa er det altsaa Tore:) Saa er det avklart!

Okei det blir alt for naa. Lurer paa hvordan det skal gaa uten Idoformen.

Klem Onkel T