Gutta I Calcutta!

Ja, nå er det riktig så lenge siden jeg har fått gitt noe livstegn fra meg i India. Faktisk 3 uker siden forrige "fellesmail" og blogupdate. Fellesmail er litt fy-ord i mine ører. Det kan virke som en sånn idiot mail der man får presentert en eller annen idiotisk tekst, også skal man sende den videre hvis ikke får man uhell i kjærlighet de neste ti årene. Personlig har jeg aldri verken svart eller sendt en slik mail videre. (Det slår meg i dettte øyeblikk at det kanskje er noe disse mailene)

Men uansett skal jeg prøve å finne et nytt navn. Nyhetsmail? Det er jo ikke akkurat verdensomspennende nyheter jeg kommer med da, men. Eller kanskje vennerogkjentemeddelelser, kanskje litt langt? Tror jeg kaller det Godmail jeg. Det kan jo hentyde til at det er mail fra Gud og det er det jo ikke då, men Godpost er bra.(jada jeg vet at post er et engelsk ord)

Godpost fra India.

Ja, som dere skjønner har jeg et behov for å skrive litt hjem. Det er jo litt sånn at det er kult å fortelle om ting som er litt utenom det vanlige. Og India er litt utenom det vanlige.(Eller kanskje Norge er utenom det vanlige) Også er det nok sånn at dere ikke legger så godt merke til at jeg ikke er i Norge og sammen med dere. Men jeg merker det veldig godt. Jeg er jo for det meste sammen med tre andre. Det skaper nok et behov for å ha noen andre å si litt greier til. Og når jeg får mail igjen er det skikkelig godt. Mange har vært flink å sende mail tilbake! Jeg har ikke vært like flink å svare. Men nå har det seg sånn at vi ikke har hatt internett tilkobling på lenge, og strøm er det faktisk heller ikke overflod av her i India.

Siden sist mail, har det skjedd litt saker og ting. Jeg gidder(og det gjør sikkert ikke dere heller)ikke å skrive alle mulige detaljer og sånt no.

Men siden sist har vi for eksempel spist på resturant i Dumka, dumt ka? Det førte til en aldri så liten mageinfeksjon. (Oversatt- man tisser bæsj.) Det var en rimelig spesiell opplevelse for meg å ikke ha lyst på mat. Det tror jeg mange av dere har problemer med å se for dere. Men jeg hadde ganske så liten lyst på mat, særskilt mat med indisk smak. Og det meste av maten i India, smaker indisk. Men nå er jeg frisk som en fisk, og appetitten er back in buisness.

Vi har fått vært med på en konferanse i Calcutta, "Purpose driven church". Det var faktisk ganske spennende. I India bruker man kanskje ikke tiden like godt, men man holder på lenge med en ting, så dagene på konferansen, begynte 8.00 og var ferdig 21.00. På festivalen kjøpte jeg en bok.(som jeg har storforbruk av her nede) Den heter Purpose Driven Life, og er på engelsk.(Noen liker å sette min engelsk kunnskap i et dårlig lys, men etter min mening er det onde tunger.) Men boken er faktisk riktig så spennende, den er litt sånn "Halleluja," med noen amerikanske undertoner men dog, kjøp den og les den!

Etter konferansen har vi fått vært med å jobbe litt i et ungdomsarbeid. Ungdom her nede sliter litt med en litt tung Gudstjeneste(kanskje i likhet med oss), derfor skal vi være med på å prøve å starte et selvstendig arbeid blant de unge.

Akkurat nå sitter jeg på landsbyga, på et sted kalt Kairabani(bananskogen). Og mitt neste gjørmål er å legge meg å sove på bordet. Ja vi har bord til seng. Det er hardt, så jeg gleder meg ikke veldig. Her i bananskogen er det en del aper. Og i dag kom det en paringsklar ape på besøk. Den fant Andrê nokså attraktiv.(merkelig nok sier du?) Apen gjorde riktig nok ingen forsøk på å antaste vår gode venn. Men Andrê gav apen en klaps med avisen. Og det var tydeligvis nok for den mannlige apen. Da begynte den å røske litt i snabelen og vips, apesæd på verandaen. Heitane. Visste ikke aper drev med sånt.

Vi har det på film. Voksenfilm.(Vet vår familie ikke er god på sensur, men det kan jo være en ide å holde dette avsnittet utenom høylesning for besteforeldre og lignende.)

Ellers har vi fått vært med på en av de indiske kristne sine juletradisjoner. Vårt land bugner jo over av mer eller mindre latterlige juletradisjoner. Det gjør for øvrig ikke India, de fleste her tror jo Jesus var en mennesketype og profet, ingen vits å gjøre for stort nummer utav julen da. Men en tradisjon har vi fått vært med på. De kristne her går for tiden rundt i nærområdet hver kveld, og synger "julesanger," danser og står i, også ber de for familiene de besøker. Litt som julebukk. Bare mer åndelig. Det har vært fint å være med på, og det gir mer mening enn mye av nissegreiene vi gjør på i Norge. Men ellers går altså adventstiden rimelig stille forbi her i India. Julegavemas, styr og stress, julekaker, julebrus, kakemenn, julebord og alt annet virker langt unna. Og når gradestokken viser 20 grader er det ikke helt jul. (har ikke sett noen gradestokk i India, men jeg gjetter) Kommer til å savne julen i Norge, og alle kjente, men vi skal jo feire jul i Norge veldig mange ganger. Så vi klarer oss fint en jul uten norske greier.

Men nå kaller bordet(sengen).

Får sende en god jul melding seinere, men dette får bli alt for nå. Vi har det godt, men det skal bli godt med ferie, i Nepal og Thailand. Det er selvfølgelig litt på kanten å drømme seg vekk til god mat og gode senger i Thailand, men sånn er det nå.

Gud velsigne dere alle.

Koz og klemz Trygbe Soren.